Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Hva er BPA?

BPA er en måte å organisere praktisk og personlig bistand på, der den som mottar hjelpen har styringen over hvordan den utføres i hverdagen. Ordningen innebærer at personen selv, eller med støtte fra andre, rekrutterer og leder assistenter og bestemmer hva hjelpen skal omfatte, hvor den skal gis og når den skal utføres. Personer som oppfyller visse vilkår, har rett til å få organisert personlig assistanse som BPA.  

Lovforankring

BPA er forankret i flere bestemmelser i lovverket. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2‑1 d gir personer som oppfyller gitte vilkår en individuell rett til å få nødvendige tjenester organisert som BPA. I helse- og omsorgstjenesteloven § 3‑2 første ledd nr. 6 bokstav b inngår personlig assistanse som en del av kommunens plikt til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og § 3‑8 presiserer at kommunen skal ha BPA som en mulig organisasjonsform for disse tjenestene. Til sammen fastsetter disse bestemmelsene både retten til BPA og kommunens ansvar for å sørge for ordningen. Rundskriv om rettighetsfesting av BPA er en sentral del av forankringen av ordningen. 

Hvorfor er BPA viktig? 

BPA er viktig fordi ordningen gir mennesker med assistansebehov reell mulighet til å styre egen hverdag. Fleksibiliteten i BPA gjør det mulig å kombinere praktisk bistand med arbeid, utdanning, familieliv, fritid og samfunnsdeltakelse, uten å måtte innrette livet etter faste kommunale rutiner. Når den enkelte selv har innflytelse over hvem som bistår, hva assistansen omfatter og når den gis, styrker BPA selvbestemmelse, frihet og likestilling. 

Hvor står arbeidet i dag?

BPA har utviklet seg mye siden Norges Handikapforbund fikk midler fra Sosialdepartementet til en prøveordning i 1990. Ordningen ble lovfestet i 2000, utvidet i 2005 og rettighetsfestet i 2015. Mange har i dag gode BPA-ordninger som gir frihet, selvbestemmelse og mulighet til å delta i samfunnet. Samtidig viser erfaringene at dagens ordning fortsatt ikke oppfyller intensjonen godt nok. 

Mange må fortsatt kjempe for å få den assistansen de trenger og har krav på. Kommunal praksis varierer, og rettigheten er for snever til å sikre reell likestilling for alle som trenger BPA. I 2021 la BPA-utvalget fram NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, med forslag til forbedringer av ordningen. Det var uenighet om sentrale spørsmål i utredningen, og mange organisasjoner på feltet samlet seg i BPA-koalisjonen for å styrke arbeidet for en bedre og mer rettighetsbasert ordning. 

Stortinget har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om framtidens BPA-ordning, men den helhetlige politiske oppfølgingen lar fortsatt vente på seg. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede ulike sider ved ordningen og levere sitt arbeid innen utgangen av 2026. For Handikapforbundet er det avgjørende at dette arbeidet fører til reelle endringer, ikke bare nye utredninger. 

Hva mangler?

Selv om lovverket er på plass, mangler det ofte:

1. En egen BPA-lov som slår fast at BPA er et likestillingsverktøy, ikke en kommunal omsorgstjeneste. 
2. Sterkere nasjonal styring, finansiering og minstekrav som sikrer lik praksis, nok timer og bedre rettssikkerhet uavhengig av bosted. 
3. En utvidet rett til BPA for alle som trenger og har nytte av ordningen, også grupper som i dag ofte faller utenfor.
4. En ordning som kan brukes i hele livet – i arbeid, utdanning, familieliv, fritid, organisasjonsliv og på reise.
5. Avvikling av egenandeler og bedre rammer for kvalitet, kompetanse og arbeidsvilkår i ordningen.